Mineraler til beitende storfe
Glem ikke å dekke opp behovet for mineraler til dyr på beite for å unngå mangel og problemer med blant annet fruktbarhet, helse, tilvekst og sugeevne på kalver. Vitaminer er sjelden en utfordring på beite, så det er i hovedsak mineraler som er viktig å tenke på.
.jpg)
Fram til de er drektige er mineraler som er viktige for fruktbarheten slik som selen, jod, kobber og kobolt viktig å følge opp.
Foto: Anders S. Kroken
En ting er hva rasjonen inneholder isolert sett av hvert enkelt mineral eller vitamin, en annen ting er opptaket av dette i dyret. Samspillet mellom mineralene, både i beitet og i dyret påvirker opptaket. Eksempel på dette er kaliums innvirkning på opptak av magnesium i vomma. Det er derfor ikke alltid samsvar mellom beitets innhold av mineraler og mineralstatus på dyret.
Geografiske forskjeller
Risikoen for mangel på en del mikromineraler varierer mye mellom ulike landsdeler. Innlandet i Sør-Norge er spesielt utsatt for selenmangel og jodmangel, selv om særlig selenmangel kan ses over det meste av landet. Kobbermangel hos drøvtyggere er vanligst på Sørlandet, i Rogaland, på Vestlandet opp til Sogn, og i Lofoten/Vesterålen, men særlig hos storfe kan det ses i større områder.
De ulike dyregruppene
Vi kan enkelt sett dele opp beitende storfe i gruppene melkekyr, sinkyr, drektige kviger, kviger rundt inseminasjonsalder og kalver. Disse gruppene har ulike behov og ulike mineraler som er ekstra viktig for dem.
Analyser av beitegras viser at det er størst fare for underdekning av mikromineralene selen, kobber og sink. Det er generell anbefaling at alle dyr skal ha rasjon som til enhver tid sørger å dekke behovet for mineraler og vitaminer, samt ha et balansert forhold mellom mineralene. Jo mindre dyrene er, jo større blir faren for mangel på mineraler og vitaminer.
Kalver
Disse har et større behov for makromineraler sett i sammenheng med fôropptak. Gjelder i hovedsak kalsium og fosfor, og til dels magnesium. Av mikromineraler er det kopper som det oftest mangler av. Påvirkningen av parasitter på mineralbalansen er også en viktig parameter å ta med seg. Kalver angrepet av parasitter vil også ha en dårlig mineralbalanse og mineralstatus.
Åringskviger
Her er mineraler som er viktige for fruktbarheten som selen, jod, kobber og kobolt essensielt å følge opp.
Drektige kviger og sinkyr
Her kommer mineraler som påvirker kalven inn som viktig å passe på. Selen (og E – vitamin) er viktig for kalvens sugeevne. Jod er viktig er for drift av immunforsvaret. For sinkyr er det også viktig med god dekning på magnesium og kalsium og ikke for høyt innhold av kalium med tanke på melkefeber.
Et annet viktig moment til drektige kviger er tiden før kalving. Siste to månedene øker energibehovet og samtidig reduserer grovfôropptaket litt med tanke på plassmangel. Da er det som oftest for dårlig å ha kvigene på innmarksbeite eller utmarksbeite, – da bør de over på fulldyrket beite. Siste måneden er det behov for supplementsfôring, enten med grovfôr eller kraftfôr. Opptrapping på kraftfôr blir som på vanlig innefôring.
Melkekyr
Disse er som oftest dekket opp av kraftfôret gjennom beitesesongen. Ved intensiv beiting med redusert kraftfôr og/eller alternative fôrmidler bør en likevel være obs på dekningen. En må også være obs på faren for graskrampe ved sterkt gjødslet beite.
Tilskuddsformer
.jpg)
Vær oppmerksom på at om tilskuddene du gir på beite inneholder makromineraler, mikromineraler og/eller vitaminer.
Foto: Rasmus Lang-Ree
På beite er det i hovedsak slikkestein og bolus som brukes. Det finnes også løsninger med appetittfôring av pulver eller pellets. En må være oppmerksom på at om tilskuddene inneholder makromineraler, mikromineraler og/eller vitaminer.
Mineralsteiner eller mineralbøtter inneholder som oftest både makromineraler, mikromineraler og vitaminer. Disse kan være et godt alternativ til beitende dyr med behov for makromineraler i tillegg til mikromineraler. Her er det og usikkerhet rundt opptaket og i tillegg vil det variere fra produkt til produkt hvor mye som må tas opp daglig for å dekke behovet.
Slikkestein er et godt alternativ på beite, men gir usikkerhet rundt daglig opptak og mengden opptak på hvert enkelt dyr. Slikkestein inneholder som oftest ikke vitaminer og derfor mest egnet på beite sånn sett. Det er variasjon i innholdet i de ulike sortene og som oftest et redusert innhold av andre mineraler enn natrium og klorid på grunn av fare for overinntak. Gunstig i forhold til å sikre væskebalansen på beitende dyr.
Pulver og pellets på appetittfôring blir på samme måte som slikkestein et usikkert alternativ da det ikke vites hvilken mengde som blir tatt opp og hvilke dyr som tar opp.
Bolus er et godt alternativ. Det sørger for daglig tilskudd og at alle dyr får tilskudd. Her er det en jungel av varianter, så her må en velge ut ifra dyrets behov og varigheten på bolusen.
Mistanke om mangel?
Generelt anbefales å ta prøve direkte fra dyra heller enn fôrstoff fordi tilgjengelighet og absorpsjon av mineraler så vel som fôrinntaket kan variere fra dyr til dyr. Analyse av fôr vil allikevel gi en indikasjon om det er behov for supplering. Vanligst er blodprøve for måling i serum eller helt blod. Blodprøver kan brukes både til å avklare diagnosen på dyr som har tegn på mulig mangelsjukdom, og til å bestemme nivået av mikromineraler og vitaminer som gir grunnlag for om det er behov for supplering eller ikke.